Tårevåt

I det Petra finner Frøken Kanin og blir fra seg av glede, skuler jeg bort på Bittelillebøll i kinomørket. Hun sitter som forsteinet. En hånd i popcornboksen, og en rundt hennes egen Frøken Kanin. En Frøken Kanin som hørte til popcornet på et vis, og som hun har kjent i en time og fjorten minutter. Hun knuger på den nye bamsen som hun elsker så høyt, så høyt. Tårene renner nedover kinnet og underleppa bevrer. Hun er tre år og lettrørt.